travelt liv

Jeg vet det... Jeg har falt ut av blogge tralten.

Det er plutselig ikke så lett lenger... Med full jobb så blir det så lite tid til overs, og den tiden jeg har, spiser jeg, sover jeg, ser jeg på tv (det er jo kjempeviktig) og henger med Coby. Ellers er det masse sånne kjipe kontor greier å ordne, flyttemelding til både her og der, vi må ordne masse papirer i forbindelse med at vi har flyttet. Og kontorer vi må snakke med er bare åpne til 17, og frem til da jeg jeg på jobb... typisk.

Vi venter fortsatt på noen møbler til huset vårt, og så kommer det bilder etterhvert.
I mellomtiden er det bare å stikke innom!

tjallabais.

motorsagmassakren

Coby har fått seg motorsag. Husqvarna får jobben unna! Her kutter han ned trær bak i hagen vår. Tror han følte seg veldig mandig!

Nå er det vårt!!

Så nå er det bare å flytte inn. Vi tar med en liten last opp hver dag, og i dag skal jeg dra opp etter jobb med en ny. Det må nok bli en IKEA tur for å handle diverse ting, men det er jo bare gøyt!!! Så akkurat nå har vi det veldig bra!

De hvite plankegreienne over døra og over garasjen har vi siden jeg tok bildet malt brune. Skal ta nye bilder i dag.

Papir bryllup

Ett år siden søndag 7. januar...

hadde Coby og jeg vært gift i ett år, og jeg må si, vi passer jammen meg godt sammen! Vi har hatt våre stunder hvor alt ikke er like rosenrødt, men de er sjeldne, og hverdagen er bra sammen med min elskede! Nå gleder vi oss over å snart skulle stifte bo sammen... på ordentlig!

We're happy!

The real world...

JA, det føles litt sånn nå. Vi er tilbake i det daglige, middel-innbringende arbeidet, og kjøringen som må til for å komme til å fra. Det er full guffe allerede. Men det er gøy. Medarbeiderne mine syntes det var så gøy å se bilder fra Norge. Vi har hatt en fantastisk ferie hjemme, og kost oss masse med familien min. Nå gleder vi oss til å treffe nordmenn i USA til våren. Både venner og familie prøver å planlegge turer.


I går og i dag var jeg oppe og kikket på huset igjen, og jeg legger ved noen bilder av innsiden av huset. Det blir veldig fint, og vi håper at de siste detaljene blir ferdig innen en ukes tid, slik at vi kan flytte inn kanskje uken etter det! Det er det vi håper på, men hvem vet om det går i orden. Ting har en tendens til å ta lenger tid enn vi vil at de skal ta. Men det må jo bli ferdig en eller annen gang.


I mellomtiden forbereder vi litt små ting. Større møbler venter vi med til huset er ferdig, med mindre salget på IKEA blir for fristende denne uken. Men jeg har i alle fall kjøpt noen puter til sofaen i dag.


Ellers er det helt utrolig hvor fort tiden går. Har tenkt litt på det. Det er et år siden jeg giftet meg med Coby på søndag. Wow. Men det får jeg skrive om da.
ha en fin ukeslutt.

Peisen vår

Loftsstua

kjøkkenet

kjøkkenet 2


En av vaskene (IKEA) på the master bathroom (bad inne på soverommet vårt)

jul i Norge

Ribbemiddag
Oddernes Kirke på julaften

Vi stod i kø utenfor kirken for å komme inn til den tredje og siste gudstjenesten på julaften.

Vi er hjemme i Norge i julen. Det er veldig deilig å være hjemme og snakke masse norsk. Vi har feiret med mamma, pappa, fire søsken og en onkel her i Kristiansand. Vi hadde så to dager på hytta på fjellet, og nå er vi tilbake i byen og bare spiser god mat og rester, og rusler litt i byen og slapper av.
Huset vårt i Winterville skulle vært ferdig i dag, men vi har akkurat fått beskjed om at det er ikke ferdig. Innflytting må derfor utsettes. Vi vet ikke hvor lang tid vi må vente nå, men håper at i slutten av januar skal vi være på plass.
Jeg håper dere har hatt en herlig jul og ønsker dere alle et frydefullt og godt nytt år!

Jul på amerikansk

Vi feiret jul søndag kveld (det er nå over midnatt, så det er vel mandag nå...). Masse pakker, og god lasagna... (de feiret bare jul nå på forskudd for Coby og min sin del... de skal ha ordentlig middag og greier om en uke til).
Her er noen glimt.

Nå nærmer det seg innflytting

Her er vårt nye hus!!! Bildet er tatt med selvutløser, så den nederste delen av huset ble ikke med... det ligger i en bakke, med en stor tomt med bekk bakerst i hagen.

Det er ikke helt ferdig ennå, men vi håper at innen vi returnerer fra Norge, så kan vi bare flytte inn. Byggmester Eddie jobber både dag og kveld, og satser alt på å ha det ferdig før nyttår.

Vi gleder oss masse masse til å flytte! Det skal bli skikkelig deilig! Vi håper på masse besøk her!

Ellers jobber jeg også masse for tiden. Har hatt en lang lørdagsøkt, og prøver å gjøre to ukers arbeid på forskudd før jeg drar... Slitsomt. Men blir veldig greit å slippe å tenke på jobbing når jeg først kommer hjem!

Nå er det mindre enn fem dager til vi kommer hjem!!!!!!!!

Gleder meg?

eh...

JAU!

Julefest med jobben

Sist torsdag hadde vi julefest med avisen. Her er Daunt og Bob Peecher, foreldrene til Rob, sjefen min. Rob er bak dem, sammen med sønnen sin Harrison.

Under er Coby sammen med Matthew, som jeg deler kontor med. koselig.

Der det er husrom...

...er det hjerterom. Og det skal det bli i Coby og Ingunn's nye HUS! Vi har endelig fått oss vår egen residens. Det vil si, residensen er ikke helt ferdig ennå, men etter en Norgetur i jula, kommer vi tilbake til ferdig hus, og kan flytte inn! Det skal bli fantastisk deilig!!!
Huset ligger i Winterville, som er en by nordøst for der hvor jeg jobber (Watkinsville). Nå får jeg bare 20 minutter å kjøre til jobben, og ikke en time! Juhuuu!!!
Vi er veldig fornøyde, og driver nå og ser på fliser, tepper, gulv, farger, kjøkkenskap, benkeplater osv osv... Det er GØY!
Så da er det bare å følge med i SAS julekalender, kjøpe USA billett, og komme på besøk!
Vi ønsker dere hjertelig velkommen!!!

Christmastime with Michael

I dag lå det plutselig to billetter til Michael W. Smith julekonsert på bordet. Early Merry Christmas, stod det med Coby's håndskrift!
Så den 12. desember drar vi til Atlanta og ærverdige gamle Fox Theatre for å se Michael and friends og for skaffe oss en stor porsjon julestemning! Jeg har vært der en gang før, for å se Nøtteknekkeren. Det et fantastisk teater. Skikkelig flott! Gleder meg som en unge! Og Michael's julesanger er jo nydelige!
Jippi!

Så begynner jula i USA

Ja, jeg vet det er tidlig, men seriøst, kakemennene har jo vært i norske butikker siden oktober, så det så...
Her er det tradisjon å sette opp juletreet og pynte til jul både her og der helgen etter Thanksgiving, og siden moren til Coby er bortreist i helgen, og vi har besøk av Chanler, så tenkte vi at vi skulle overraske henne, og sette opp alt sammen før hun kommer hjem. Hun kommer til å bli overlykkelig over at hun slipper å styre med det selv. Gøy å gjøre sånne ting for folk. Ting de ikke forventer...
Så vi satte i gang. Måtte handle inn flere juetrelys, og jeg var lysmester, og snirklet lysene på plastikk-og-metall-treet.



Det ble veldig fint!
Coby og jeg holder her på å henge opp ornamenter. De har samlet et nytt ornament for hvert år, så når de gifter seg og har enge juletrær, så skal de få en eske full av ornamenter fra hvert år i livet sitt. Det er en kul tradisjon, synes jeg.
De bruker engel på toppen av treet her, og ellers mye rart. Ingen lenker og glitterlenker, eller norske flagg. Merkelig.

Vi pyntet og pyntet, og nå er vi utslitte.
skal dusje og legge meg nå.
god natt!

juletreet ble vel fint vel?

Give thanks!

Thanksgiving... Høytiden da amerikanerne minnes hvordan indianerne hjalp pilegrimene å overleve den første vinteren i the new world.
















Svigerfar Ron kutter kalkunen, mens Chad hjelper til. Onkel Rick i bakgrunnen, sammen med Chanler.

I virkeligheten handler det mest om å samle familien og spise masse mat og sitte på sofaen og se på football. Så det har vi gjort i dag. Det var Ingunn som stod for to slag av stuffing og Coby lagde sweet potatoe pie, det gjorde kusine Keri også. Svigerfar lagde kalkun, og onkel Rick hadde med seg stor skinkestek. Det var erter, bønner, kremet mais, potetsalat og så brownies og pecan pie til dessert. Ingen som ville ha pumpkin pie. Jeg ville, men ingen andre. Hmmm.. noe er galt her...
















Chad, Keri, onkel Rick, Coby, Ron og Chanler. Det var slik det gikk etter en stor porsjon kalkun.

Etter noen timer med sløving, prating, og football, dro vi hjem, og jeg satte i gang med artikkelen min. Fikk ta hjemmekontor i går, for å skrive artikler, men fikk ikke gjort så mye. Hele familien min var liksom på skype, og det opplever man jo ikke hver dag, så da ble ting litt utsatt.
I morgen er det på jobb igjen, og da er byen Watkinsville 200 år, og skal feire det. Det skal jeg dekke.
Det har vært veldig kaldt her, men i dag var det bedre. Faktisk veldig deilig ute. Men her sitter jeg foran PC'en igjen. Mitt vindu til hjemme-verdenen. Hva skulle jeg ha gjort uten det!!!???
Jeg savner Norge, og dere der hjemme veldig! Gleder meg til å komme hjem til jul. Er utrolig glad vi fikk til en tur da. Men ellers har jeg det veldig bra her. Bare at jeg skulle gjerne hatt alle venner, kjente og familien min her også! Da ville det vært bra. Og så mange steder i Norge da. Så det får vi jobbe med!

Men i dag takker jeg for familien min, for vennene mine, og alle de som jeg faktisk har, selv om de er langt borte. Jeg er takknemlig for mannen min, som er verdens snilleste, og beste. Jeg er takknemlig for jobben min, og for at jeg har et sted å bo. Jeg er takknemlig for at jeg har det bra.
Og jeg er takknemlig for dere som leser bloggen min, og som tydeligvis er interessert i hva som skjer i livet mitt. Klem til dere!

høstvask

I dag var dagen
Jeg tok frem bøtte, såpe og svamp
men det var kaldt,
jeg kledde meg i lag på lag,
kjørte bilen bak huset
ned på plenen
satte i gang
...
nå er den ren
og pen

Roadtrip

My dear husband og jeg dro til the Georgia Mountains i helgen. Det vil si, dagstur på lørdag. Vi var på teater i Watkinsville på fredag kveld, jeg hadde fått gratisbilletter etter å ha skrevet artikkel om det... og vi overnattet hos en kamerat av Coby som bor i Athens. På lørdag kjørte vi så nordvestover til en liten by som heter Helen. Tyskinspirerte hus utgjør sentrum av Helen, og de har Oktober fest hvert år der oppe. Masse folk.

Coby ville egentlig ikke være med på bildet, men jeg lurte han inn bakgrunnen. som straff gjorde han selvsagt grimaser...

Vi kjørte innom Tallulah Falls, som er en elv som renner gjennom en Gorge... en slags liten Canyon, men den var stor nok... som å stå på toppen av prekestolen og kikke ned... uuuuu....

Jeg våget meg nærmere kanten enn komfortabelt var... og overlevde!

Nyyyydelige farger på trærne! En av grunnene til at vi dro denne helgen!!!

Så kom vi til Helen, og parkerte ved denne elven.

Helen er en søt liten by, og vi koste oss!

Frossen i Sørstatene

Brrrrr... sier Ingunn og skraper av frontruta med en improvisert skrape...

Det lille tjernet bak huset til Charlotte hadde sånn kald damp på seg... (ikke sikker på hva det heter)

Brrrrr... våkna i dag tidlig og frøs. Jeg kom sent på jobb fordi jeg måtte skrape av frontruta på bilen min!!! Trodde ikke det ble sååå kaldt her... jeg er jo i sørstatene...

Det går bra på jobben. Jeg fikk en "very very good" kommentar fra redaktøren her i går, og det gjorde godt...

Ellers, for de som ikke leser kommentarer på bloggen min, så kommer Coby og jeg hjem til jul!!!
Gleder oss veldig, og håper å treffe mange venner og kjente!!!

Skandinavisk festival

I dag tidlig klokken 0700 fant jeg ut at i dag var dagen! En gang hvert år har skandinavene i Atlanta ormådet en samling, eller festival... I går sa jeg til Coby at jeg plutselig fikk en følelse av at det var "i morgen", og jeg sendte en mail til ei av de norske damene i klubben... Idag tidlig fikk jeg svaret, så da var det bare å vente på at husbonden skulle våkne... (jeg prøvde så godt jeg kunne å vente litt lenger enn jeg hadde lyst til siden det var lørdag morgen, og vi egentlig kunne sove lenge... Og jeg fikk ham til slutt med meg. Vi måtte kjøre helt til den andre siden av Atlanta, til Oglethorpe University i Chamblee, en liten by/sted nord for Atlanta. Der fant vi det norske og det svenske fotballaget spillende. Og det var ordentlig fotball, ikke fOOtball... men det amerikanerne kaller soccer.
Det var mange svenske flagg der, og en del danske... Det tok en stund før jeg oppdaget noen norkse flagg malt på kinnene til noen unge jenter. Så dukket det plutselig et norsk flagg opp, og noen ropte"kom igjen Norge". Jeg peilet meg inn på området ropet kom fra, og jammen meg. To norske damer som ejg ikke hadde møtt før, satt på første rad og heiet. Jeg endte opp meg å prate med Kari og Marianne. Marianne er visstnok hun som organiserer mye av Ladies og Norway greiene. Og Kari er ei ung mor som ikke synes klubbene er så spennende, eller hun vil heller bruke helgen på å være med familien sin. Så vi avtalte å kanskje treffes en ukedag og henge litt... koselig. Så da var turen verdt det. Jeg håpte liksom å treffe noen potensielle venninner... som jeg kunne snakke norsk med. Ellers var ikke festivalen noe veldig å skryte av. Ikke noe spesiell norsk mat, det var noen pannekaker og så noen pølser og noe kringle "fra Danmark" og diverse annet. Litt skuffende. Men kult å være der likevel.

I pledge my allegience...

Ingunns første møte med amerikansk nasjonalisme??? Kanskje ikke... men allikevel. Jeg ble litt matt da jeg i går kveld skulle dekke et fylkes-styremøte i tinghuset i Watkinsville, og hele greia startet med at vi skulle si pledge of allegience til det amerikanske flagget... Jeg tenkte at nei søren, det skal jeg vel ikke... Jeg er da norsk. Jeg kunne rett og slett ikke gjøre det mot mitt fedreland. Jeg ble stående med de andre, men sa ikke et ord. Følte meg bare litt utafor...
Da jeg fortalte om dette på kontoret i dag, så jeg litt lettere overraskede uttrykk både på sjefen og sportsredaktørens ansikt. Men etter litt betenkningstid så gikk det opp for dem at om de hadde vært i et annet land, så kanskje ikke de hadde gjort det heller... Så jeg var forsåvidt glad for den støtten... men hva tenker vel folk om meg. Det gjør meg egentlig litt opprørt, at vanlige folk må stå og si sånt. Alle barn i skolene her må si dette hver eneste dag. De blir hjernevaska... Tenk om de ikke er amerikanske. Bare bor her sånn som meg... Jeg er da ikke imot USA selv om jeg ikke vil stå og utrope min allegience (hva heter det på norsk, kunne ikke finne noe godt ord for det...) til landet. Jeg liker USA og ønsker USA alt godt. Jeg håper bare ikke jeg må føle det ubehagelig hver gang jeg går på møter i lokalpolitikken... Men for alt jeg vet så var det ingen som brydde seg...

Neste internasjonale par ut

Ellen og Preben skal gifte seg i april, og denne uken har Preben og foreldrene hans vært på besøk hos Ellen og familien for å planlegge bryllupet. Jeg traff dem i Athens på mandag kveld til middag, siden jeg jobber bare ti minutter unna.

Og i går kveld var det duket for forlovelsesfest hos noen venner av Ellens foreldre. Her var det barbeque, som i sørstatene ikke er grillfest, men en faktisk matrett, opprevet grisekjøtt med noe saus på, og kaker og paier. Veldig koselig å prate med slektninger og venner av neste par ut i denne internasjonale klubben.

Her er jentegjengen til Ellen, og jeg følte liksom at jeg raget litt i høyden her... har vel ikke helt den "knebøy og smil" stilen - som mange amerikanske jenter har - inne enda...

Søstrene til Ellen er ved siden av meg i brunt; Sara, og foran i grønt; Amy.

Under er foreldrene til Preben og foreldrene til Ellen med påskens par i midten.

Bryllupet skal være i Callaway Gardens ca to timer herfra, og det blir helt sikkert nydelig. Kan anbefale alle som er invitert å ta turen. Det blir kjempegøy! Og så får dere se hvor jeg bor også!!!

Ikke saa god morgen

typisk dagen etter at jeg legger ut bilder av meg i bilen saa havner jeg midt oppi en bilulykke...
Jeg var paa vei til jobb i gaar morges, og kjoerte i en tofelts vei paa vei mot en bro som gaar over Interstate 20 (I-20 paa folkemunne). Plutselig kutter ei ung jente inn rett foran meg, og jeg tuter paa henne. saa sier det BANG, og hun har kraesjet i en bil som tok en venstresving over veien. Jeg krasjer da inn i henne bakfra, for hun var jo rett foran meg. Veldig morro. Begge de to andre bilene ble vraka, og tauet bort etterhvert. Ingen ble alvorlig skadet, bare litt brennmerker etter airbager og slikt.
Jeg slapp billig unna, med en mindre bulk og litt oppskrapet stoetdemper. Politiet kom og sykebilen, og det tok sin tid aa faa ryddet opp i alt. Coby kom og sjekket at jeg hadde det bra (for jeg var bare 3 minutter fra huset vaart). Saa kom jeg meg paa jobb etter hvert, men det var ingen god morgen, kan man si.
ville bare dele en av livets realiteter med dere!

I kveld skal vi derimot forhaapentligvis haa en god kveld, i forlovelsesfesten til Preben og Ellen!!!!
Men jeg har det bra altsaa!!!

PS Ingen av bilene på bildet er min... min er hvit som dere kanskje husker.. og ble ikke skadet, utenom en liten skrape foran... Jeg er VELDIG glad dette ikke er meg!