Hun var en solstraale hele dagen (som vanlig). Vi hadde fotograf paa besoek som tok masse bilder av henne, saa vi gleder oss til aa se resultatet av det, og saa hadde vi middag og kake hos svigermor paa kvelden.
Utrolig hvor fort tiden gaar. Ett helt aar siden jeg laa paa sykehuset helt utslitt og overveldet. Lykkelig og forelsket i det lille nurket, men samtidig oensket jeg hadde noen netter til med soevn foer arbeidet tok til.
Det foerste aaret har gaatt fort. Vi har flyttet og reist mye, men Annika har tilpasset seg som en droem. Hun er en liten skatt, og vi er saa stolte over aa vaere foreldrene hennes.
Akkurat naa mens jeg skrev, oppdaget jeg plutselig at hun stod helt alene!!! I mange sekunder! Foer har det bare vaert et sekund foer hun falt paa rompa, eller hun har lent seg med ryggen mot noe. Naa stod hun og saa ut vinduet med en leke i haanda, og glemte sikkert aa "sikre seg"... hehe. Er nok ikke lenge foer hun sprader rundt her!
Hun har fem tenner, spiser masse "voksenmat", liker a "pusse tenna", sier mamma dadda/daddy og titt tei (dedei), hei, later som hun bjeffer naar hun ser hunder, og sier noe saann som "dadsja" i en sang paa The Music Class cd'en (som vi har i hjemmelekse aa hoere paa to ganger om dagen) hvor de synger om en liten ape som sier "gotcha". Veldig nusselig.
Den stolte mor har bakt kake
ANNIKA WE LOVE YOU!
