Så plutselig... er jeg journalist igjen...

Livet er merkelig dere. Og jeg tror Gud har en finger med i spillet i en del ting. For å begynne med begynnelsen, så har jeg jo ikke likt meg noe utrolig godt på skolejobben. Barna er ulydige, og krangler og slår hverandre, som barn gjør av og til, men tingen er at jeg har ikke noe trening på hvordan man håndterer en gruppe på nærmere 20 barn alene, og de oppfører seg slik. Slitsomt, som jeg skrev i forrige post.

Derfor har jeg kikket etter andre jobber samtidig, og jeg så en annonse for reporter i den avisen som tidligere tilbød meg jobb. Jeg skrev en email til redaktøren der, og fikk til svar at han ikke lenger jobbet i den avisen, men at han hadde startet sin egen avis. Vi emailet frem og tilbake, og jeg sa at dersom han trengte journalist så måtte han si ifra. Han skrev tilbake at han hadde begynt å se etter en reporter den uken! Så om jeg var interessert, det er jo en time å kjøre hver vei, så måtte jeg veldig gjerne komme på et intervju der oppe. Kontoret ligger i en by som heter Watkinsville, liten by rett sør for Athens, der universitet ligger.

Fordi det passet best for oss begge, dro jeg opp søndag ettermiddag. Vi pratet, og jeg gjorde en liten skrivetest. Han sa han skulle ta en avgjørelse på onsdag, men allerede i går fikk jeg en mail om at han tilbød meg jobben! Så i dag har jeg snakket med direktøren på skolen, og hun sa at jeg kunne slutte i morgen.... hehe... like greit. På mandag er det Labor Day her, og vi skal til Florida, så da kan vi jo kanskje dra en dag før... Fint det liksom! Så jeg skal altså starte i jobben som reporter i Oconee Leader, som avisen heter, på onsdag i neste uke. Gleder meg og gruer meg litt. Det er alltid spennende å begynne i en ny jobb! Men i akkurat dette tilfellet så gleder jeg meg mer enn jeg gruer for det. Skal bli deilig å skrive igjen, og dekke saker... Har jo savnet det litt. Nok av unger for denne gang...

Så nå skal vi kanskje se oss om etter et sted å bo i Athens, eller Watkinsville. Slik at jeg slipper å kjøre en time hver vei hver dag. Også Coby jobber en del der oppe, så det passer oss egentlig bra.

Vi hadde planer om å gi bud på et hus her i Conyers forrige mandag, og ba kvelden før om at dersom dette ikke var huset for oss på den ene eller den andre måten, så måtte noe gjøre det umulig for oss å få huset. Huset hadde vært på markedet lenge, og neste morgen kom et annet bud på prisantydning (vi hadde tenkt å by under) som fikk tilslag... Jeg tok det som et bønnesvar. At noe bedre var i vente. Eller noe annet, i alle fall. Og så en uke senere, så har jeg jobb i en annen by... Hadde vi fått huset, hadde vi jo vært "stuck" her, og nå slipper vi å tenke på det. Tror Gud holder på og ordne litt for oss. Kanskje Han har et sted for oss å bo i Athens området...???

Vi venter i spenning.

Jeg starter i alle fall i ny jobb om en uke!!!

Sliten frøken

Ja, det har ikke vært mye overskudd til å blogge i det siste. SFO jobben har til tider vært forferdelig, og til tiden ganske koselig. Men når du alene har ansvar for tjue utspekulerte, grinete, høylytte, bortsjemte, men søte unger i alderen 7-10 år, så er det vel sånn det er. Torsdag etter jobb ville jeg absoutt ikke tilbake... Men nå går det ok. Skal på jobb om en time, og gleder meg fortsatt ikke til å gå på denne jobben... Jeg skal høre om jeg kan være med 4-åringene i stedet. Så får vi se hvordan det går. Men jeg driver stadig og er på utkikk etter noe som er mer "meg"...

JOBB!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Endelig falt det på plass.
Ingunn fikk en jobb!
Det skjedde i dag. Jeg takket ja til et tilbud om fast deltidsjobb på SFO på en skole som ligger fem minutters gange fra her vi bor nå. Jeg ble ringt opp i morges og de spurte om jeg kunne være vikar, og jeg takket selvsagt ja. Jeg begynner offisielt i jobb på mandag. Juhuuuu! Sjekk ut skolen på: http://www.peachtreeacademy.com/
De har "dresscode" så da fikk jeg en unnskyldning til å gå og shoppe på Target (www.target.com en av mine favoritt butikker). Hihi. Måtte kjøpe beige bukser, marineblå bukser, og røde, hvite og blå t-skjorter/bluser. Og så må jeg ha sko som har "stropp" bak hælen, slik at dersom det er en brann eller en eller annen akutt situasjon, så risikerer jeg ikke å miste skoene.... fikk jeg høre... Så ingen flipp-flopper.

Så nå har jeg begynt å bevege meg inn i en ukjent verden som heter amerikansk arbeidsliv. Jeg fikk en BUNKE papirer som jeg må fylle ut over helgen. Masse skattegreier som jeg ikke forstår meg på, skoleregler som jeg må lese gjennom og medisinsk historie... og mer.
Men i alle fall, i tillegg til en barnevakt-jobb jeg kapret her på mandag, så jobber jeg fullt når jeg begynner på skolen. 4 timer på hver jobb hver dag.

Jaja, så gikk jeg fra karrieren innen journalistikk og kommunikasjon ... til å passe barn... hmmm.... Vet ikke helt hva jeg synes om det. Men det er en jobb, og jeg begynte å bli passe lei av å gå og vente på svar på søknader og hele lediggangsopplegget. Ikke noe særlig, nei. Og jeg har tenkt tanken å ta noen kurs for å bli godkjent lærer, så nå får jeg testet om det virkelig er noe jeg vil trives med.

Men i alle fall; Takk Gud! Det var så deilig å stå opp denne uken for å gå på jobb. Og føle at jeg bidrar til familieøkonomien litt. Det er godt å kjenne at jeg bruker tiden til noe. Ikke bare venting.

halloen

jeg får ikke lagt ut bilder lenger... et eller annet skjer når jeg skal laste de opp... de vises ikke... Så jeg har liksom ventet til det funket igjen så jeg kunne oppdatere bloggen med schwung. Men neida. Så jeg tenkte jeg skulle si ifra om det. hehe. He en fin helg.

Ny nettside

Ja da har Coby sitt malefirma fått egen nettside. Den finnes på adresse www.aarthurpainting.com og er laget av min egen høye person! Med hjelp av templates fra register.com. hehe. Vi synes det er ganske gøy å være online med businessen, og håper at det vil bringe oss flere kunder. Bilde galleriet er ikke helt ferdig ennå. Vi har flere før og etter bilder, men det er ikke alltid lett å finne slike ting. Jeg har nettopp kjøpt meg ekstern harddisk i dag for å få plass til alle bildene mine og all musikken min. Laptopen min er full!!!

Jeg fikk telefon fra en skole oppi veien her som jeg hadde søkt på jobb hos. De lurte på om jeg var interessert i å bli vurdert for en deltidsstilling. Ja sa ja takk, og venter nå på å høre fra dem. Dersom de tilbyr meg jobben og jeg tar den, kommer jeg kanskje flyvende til Norge en tur ganske kjapt. Jeg må hjem en tur før jeg eventuelt begynner i jobb. Hvem vet når sjansen vil by seg igjen her i amerikansk arbeidsliv. Folk er heldige om de får to ukers ferie her... Med mindre de jobber i skolen da. Ellers er jobbsøking "noe drid". Blir veldig sliten av det, og humøret svinger litt av og til. (jeg er jo jente i tillegg da). Jeg tror det er viktig å ha noe å stå opp for om morgenen. Jeg ber om at Gud må åpne de rette dørene for meg, og gi meg noe jeg kan trives med i hverdagen. Foreløpig er den eneste døren som er åpen for meg her kjellerdøren i Jennas way. ;)

Her i statene snakker de om at tredje verdenskrig har begynt. Jeg hører rykter om at norske medier er veldig negative mot Israel for tiden (akkurat som om det er noe nytt...) Hva mener dere vil skje fremover? Er dette begynnelsen på slutten?