Svigerfar Ron kutter kalkunen, mens Chad hjelper til. Onkel Rick i bakgrunnen, sammen med Chanler.
I virkeligheten handler det mest om å samle familien og spise masse mat og sitte på sofaen og se på football. Så det har vi gjort i dag. Det var Ingunn som stod for to slag av stuffing og Coby lagde sweet potatoe pie, det gjorde kusine Keri også. Svigerfar lagde kalkun, og onkel Rick hadde med seg stor skinkestek. Det var erter, bønner, kremet mais, potetsalat og så brownies og pecan pie til dessert. Ingen som ville ha pumpkin pie. Jeg ville, men ingen andre. Hmmm.. noe er galt her...
Chad, Keri, onkel Rick, Coby, Ron og Chanler. Det var slik det gikk etter en stor porsjon kalkun.
Etter noen timer med sløving, prating, og football, dro vi hjem, og jeg satte i gang med artikkelen min. Fikk ta hjemmekontor i går, for å skrive artikler, men fikk ikke gjort så mye. Hele familien min var liksom på skype, og det opplever man jo ikke hver dag, så da ble ting litt utsatt.
I morgen er det på jobb igjen, og da er byen Watkinsville 200 år, og skal feire det. Det skal jeg dekke.
Det har vært veldig kaldt her, men i dag var det bedre. Faktisk veldig deilig ute. Men her sitter jeg foran PC'en igjen. Mitt vindu til hjemme-verdenen. Hva skulle jeg ha gjort uten det!!!???
Jeg savner Norge, og dere der hjemme veldig! Gleder meg til å komme hjem til jul. Er utrolig glad vi fikk til en tur da. Men ellers har jeg det veldig bra her. Bare at jeg skulle gjerne hatt alle venner, kjente og familien min her også! Da ville det vært bra. Og så mange steder i Norge da. Så det får vi jobbe med!
Men i dag takker jeg for familien min, for vennene mine, og alle de som jeg faktisk har, selv om de er langt borte. Jeg er takknemlig for mannen min, som er verdens snilleste, og beste. Jeg er takknemlig for jobben min, og for at jeg har et sted å bo. Jeg er takknemlig for at jeg har det bra.
Og jeg er takknemlig for dere som leser bloggen min, og som tydeligvis er interessert i hva som skjer i livet mitt. Klem til dere!
5 kommentarer:
Klem til deg også. Verden blir liksom litt mindre når man kan nå hverandre på nett. Husker da jeg bodde i England, og familien der hadde ikke internett. Kun hustelefon og brev for å ha kontakt med hjemmeverdenen. Hadde jo ikke mobil da. Det var kjipt til tider.
Velkommen hjem til jul, det blir koselig å se deg!
Klem Line.
en klem fra meg også, Ingunn!! egentlig en bra ting å feire thanksgiving, og bli oppmerksom på alle ting vi har å være takknemlig for!!! det er ganske så mye det!idag er det forresten 1 måned igjen til jul, og da er du i Norge!!!! Hurra!! Velkommen.
Ja, er rimelig klar for en Norgestur nå, ja. Teller ned!
Gleder meg til å treffe dere!
Åååååå Ingunnen! Jeg savner deg og! Jeg så alle bloggingsene dine nettopp nå, litt å catche opp med. Trådløsheten her nede i Rotterdam er litt lunefull, så jeg logges av og på til stadighet.... Ikke så lett å chatte da. Jeg er takknemlig for alle deg også!
å takk Hilde, så kommentaren din nå...
Håper du har en god dag!
Legg inn en kommentar