The real world...

JA, det føles litt sånn nå. Vi er tilbake i det daglige, middel-innbringende arbeidet, og kjøringen som må til for å komme til å fra. Det er full guffe allerede. Men det er gøy. Medarbeiderne mine syntes det var så gøy å se bilder fra Norge. Vi har hatt en fantastisk ferie hjemme, og kost oss masse med familien min. Nå gleder vi oss til å treffe nordmenn i USA til våren. Både venner og familie prøver å planlegge turer.


I går og i dag var jeg oppe og kikket på huset igjen, og jeg legger ved noen bilder av innsiden av huset. Det blir veldig fint, og vi håper at de siste detaljene blir ferdig innen en ukes tid, slik at vi kan flytte inn kanskje uken etter det! Det er det vi håper på, men hvem vet om det går i orden. Ting har en tendens til å ta lenger tid enn vi vil at de skal ta. Men det må jo bli ferdig en eller annen gang.


I mellomtiden forbereder vi litt små ting. Større møbler venter vi med til huset er ferdig, med mindre salget på IKEA blir for fristende denne uken. Men jeg har i alle fall kjøpt noen puter til sofaen i dag.


Ellers er det helt utrolig hvor fort tiden går. Har tenkt litt på det. Det er et år siden jeg giftet meg med Coby på søndag. Wow. Men det får jeg skrive om da.
ha en fin ukeslutt.

Peisen vår

Loftsstua

kjøkkenet

kjøkkenet 2


En av vaskene (IKEA) på the master bathroom (bad inne på soverommet vårt)

jul i Norge

Ribbemiddag
Oddernes Kirke på julaften

Vi stod i kø utenfor kirken for å komme inn til den tredje og siste gudstjenesten på julaften.

Vi er hjemme i Norge i julen. Det er veldig deilig å være hjemme og snakke masse norsk. Vi har feiret med mamma, pappa, fire søsken og en onkel her i Kristiansand. Vi hadde så to dager på hytta på fjellet, og nå er vi tilbake i byen og bare spiser god mat og rester, og rusler litt i byen og slapper av.
Huset vårt i Winterville skulle vært ferdig i dag, men vi har akkurat fått beskjed om at det er ikke ferdig. Innflytting må derfor utsettes. Vi vet ikke hvor lang tid vi må vente nå, men håper at i slutten av januar skal vi være på plass.
Jeg håper dere har hatt en herlig jul og ønsker dere alle et frydefullt og godt nytt år!

Jul på amerikansk

Vi feiret jul søndag kveld (det er nå over midnatt, så det er vel mandag nå...). Masse pakker, og god lasagna... (de feiret bare jul nå på forskudd for Coby og min sin del... de skal ha ordentlig middag og greier om en uke til).
Her er noen glimt.

Nå nærmer det seg innflytting

Her er vårt nye hus!!! Bildet er tatt med selvutløser, så den nederste delen av huset ble ikke med... det ligger i en bakke, med en stor tomt med bekk bakerst i hagen.

Det er ikke helt ferdig ennå, men vi håper at innen vi returnerer fra Norge, så kan vi bare flytte inn. Byggmester Eddie jobber både dag og kveld, og satser alt på å ha det ferdig før nyttår.

Vi gleder oss masse masse til å flytte! Det skal bli skikkelig deilig! Vi håper på masse besøk her!

Ellers jobber jeg også masse for tiden. Har hatt en lang lørdagsøkt, og prøver å gjøre to ukers arbeid på forskudd før jeg drar... Slitsomt. Men blir veldig greit å slippe å tenke på jobbing når jeg først kommer hjem!

Nå er det mindre enn fem dager til vi kommer hjem!!!!!!!!

Gleder meg?

eh...

JAU!

Julefest med jobben

Sist torsdag hadde vi julefest med avisen. Her er Daunt og Bob Peecher, foreldrene til Rob, sjefen min. Rob er bak dem, sammen med sønnen sin Harrison.

Under er Coby sammen med Matthew, som jeg deler kontor med. koselig.

Der det er husrom...

...er det hjerterom. Og det skal det bli i Coby og Ingunn's nye HUS! Vi har endelig fått oss vår egen residens. Det vil si, residensen er ikke helt ferdig ennå, men etter en Norgetur i jula, kommer vi tilbake til ferdig hus, og kan flytte inn! Det skal bli fantastisk deilig!!!
Huset ligger i Winterville, som er en by nordøst for der hvor jeg jobber (Watkinsville). Nå får jeg bare 20 minutter å kjøre til jobben, og ikke en time! Juhuuu!!!
Vi er veldig fornøyde, og driver nå og ser på fliser, tepper, gulv, farger, kjøkkenskap, benkeplater osv osv... Det er GØY!
Så da er det bare å følge med i SAS julekalender, kjøpe USA billett, og komme på besøk!
Vi ønsker dere hjertelig velkommen!!!

Christmastime with Michael

I dag lå det plutselig to billetter til Michael W. Smith julekonsert på bordet. Early Merry Christmas, stod det med Coby's håndskrift!
Så den 12. desember drar vi til Atlanta og ærverdige gamle Fox Theatre for å se Michael and friends og for skaffe oss en stor porsjon julestemning! Jeg har vært der en gang før, for å se Nøtteknekkeren. Det et fantastisk teater. Skikkelig flott! Gleder meg som en unge! Og Michael's julesanger er jo nydelige!
Jippi!

Så begynner jula i USA

Ja, jeg vet det er tidlig, men seriøst, kakemennene har jo vært i norske butikker siden oktober, så det så...
Her er det tradisjon å sette opp juletreet og pynte til jul både her og der helgen etter Thanksgiving, og siden moren til Coby er bortreist i helgen, og vi har besøk av Chanler, så tenkte vi at vi skulle overraske henne, og sette opp alt sammen før hun kommer hjem. Hun kommer til å bli overlykkelig over at hun slipper å styre med det selv. Gøy å gjøre sånne ting for folk. Ting de ikke forventer...
Så vi satte i gang. Måtte handle inn flere juetrelys, og jeg var lysmester, og snirklet lysene på plastikk-og-metall-treet.



Det ble veldig fint!
Coby og jeg holder her på å henge opp ornamenter. De har samlet et nytt ornament for hvert år, så når de gifter seg og har enge juletrær, så skal de få en eske full av ornamenter fra hvert år i livet sitt. Det er en kul tradisjon, synes jeg.
De bruker engel på toppen av treet her, og ellers mye rart. Ingen lenker og glitterlenker, eller norske flagg. Merkelig.

Vi pyntet og pyntet, og nå er vi utslitte.
skal dusje og legge meg nå.
god natt!

juletreet ble vel fint vel?

Give thanks!

Thanksgiving... Høytiden da amerikanerne minnes hvordan indianerne hjalp pilegrimene å overleve den første vinteren i the new world.
















Svigerfar Ron kutter kalkunen, mens Chad hjelper til. Onkel Rick i bakgrunnen, sammen med Chanler.

I virkeligheten handler det mest om å samle familien og spise masse mat og sitte på sofaen og se på football. Så det har vi gjort i dag. Det var Ingunn som stod for to slag av stuffing og Coby lagde sweet potatoe pie, det gjorde kusine Keri også. Svigerfar lagde kalkun, og onkel Rick hadde med seg stor skinkestek. Det var erter, bønner, kremet mais, potetsalat og så brownies og pecan pie til dessert. Ingen som ville ha pumpkin pie. Jeg ville, men ingen andre. Hmmm.. noe er galt her...
















Chad, Keri, onkel Rick, Coby, Ron og Chanler. Det var slik det gikk etter en stor porsjon kalkun.

Etter noen timer med sløving, prating, og football, dro vi hjem, og jeg satte i gang med artikkelen min. Fikk ta hjemmekontor i går, for å skrive artikler, men fikk ikke gjort så mye. Hele familien min var liksom på skype, og det opplever man jo ikke hver dag, så da ble ting litt utsatt.
I morgen er det på jobb igjen, og da er byen Watkinsville 200 år, og skal feire det. Det skal jeg dekke.
Det har vært veldig kaldt her, men i dag var det bedre. Faktisk veldig deilig ute. Men her sitter jeg foran PC'en igjen. Mitt vindu til hjemme-verdenen. Hva skulle jeg ha gjort uten det!!!???
Jeg savner Norge, og dere der hjemme veldig! Gleder meg til å komme hjem til jul. Er utrolig glad vi fikk til en tur da. Men ellers har jeg det veldig bra her. Bare at jeg skulle gjerne hatt alle venner, kjente og familien min her også! Da ville det vært bra. Og så mange steder i Norge da. Så det får vi jobbe med!

Men i dag takker jeg for familien min, for vennene mine, og alle de som jeg faktisk har, selv om de er langt borte. Jeg er takknemlig for mannen min, som er verdens snilleste, og beste. Jeg er takknemlig for jobben min, og for at jeg har et sted å bo. Jeg er takknemlig for at jeg har det bra.
Og jeg er takknemlig for dere som leser bloggen min, og som tydeligvis er interessert i hva som skjer i livet mitt. Klem til dere!

høstvask

I dag var dagen
Jeg tok frem bøtte, såpe og svamp
men det var kaldt,
jeg kledde meg i lag på lag,
kjørte bilen bak huset
ned på plenen
satte i gang
...
nå er den ren
og pen

Roadtrip

My dear husband og jeg dro til the Georgia Mountains i helgen. Det vil si, dagstur på lørdag. Vi var på teater i Watkinsville på fredag kveld, jeg hadde fått gratisbilletter etter å ha skrevet artikkel om det... og vi overnattet hos en kamerat av Coby som bor i Athens. På lørdag kjørte vi så nordvestover til en liten by som heter Helen. Tyskinspirerte hus utgjør sentrum av Helen, og de har Oktober fest hvert år der oppe. Masse folk.

Coby ville egentlig ikke være med på bildet, men jeg lurte han inn bakgrunnen. som straff gjorde han selvsagt grimaser...

Vi kjørte innom Tallulah Falls, som er en elv som renner gjennom en Gorge... en slags liten Canyon, men den var stor nok... som å stå på toppen av prekestolen og kikke ned... uuuuu....

Jeg våget meg nærmere kanten enn komfortabelt var... og overlevde!

Nyyyydelige farger på trærne! En av grunnene til at vi dro denne helgen!!!

Så kom vi til Helen, og parkerte ved denne elven.

Helen er en søt liten by, og vi koste oss!

Frossen i Sørstatene

Brrrrr... sier Ingunn og skraper av frontruta med en improvisert skrape...

Det lille tjernet bak huset til Charlotte hadde sånn kald damp på seg... (ikke sikker på hva det heter)

Brrrrr... våkna i dag tidlig og frøs. Jeg kom sent på jobb fordi jeg måtte skrape av frontruta på bilen min!!! Trodde ikke det ble sååå kaldt her... jeg er jo i sørstatene...

Det går bra på jobben. Jeg fikk en "very very good" kommentar fra redaktøren her i går, og det gjorde godt...

Ellers, for de som ikke leser kommentarer på bloggen min, så kommer Coby og jeg hjem til jul!!!
Gleder oss veldig, og håper å treffe mange venner og kjente!!!

Skandinavisk festival

I dag tidlig klokken 0700 fant jeg ut at i dag var dagen! En gang hvert år har skandinavene i Atlanta ormådet en samling, eller festival... I går sa jeg til Coby at jeg plutselig fikk en følelse av at det var "i morgen", og jeg sendte en mail til ei av de norske damene i klubben... Idag tidlig fikk jeg svaret, så da var det bare å vente på at husbonden skulle våkne... (jeg prøvde så godt jeg kunne å vente litt lenger enn jeg hadde lyst til siden det var lørdag morgen, og vi egentlig kunne sove lenge... Og jeg fikk ham til slutt med meg. Vi måtte kjøre helt til den andre siden av Atlanta, til Oglethorpe University i Chamblee, en liten by/sted nord for Atlanta. Der fant vi det norske og det svenske fotballaget spillende. Og det var ordentlig fotball, ikke fOOtball... men det amerikanerne kaller soccer.
Det var mange svenske flagg der, og en del danske... Det tok en stund før jeg oppdaget noen norkse flagg malt på kinnene til noen unge jenter. Så dukket det plutselig et norsk flagg opp, og noen ropte"kom igjen Norge". Jeg peilet meg inn på området ropet kom fra, og jammen meg. To norske damer som ejg ikke hadde møtt før, satt på første rad og heiet. Jeg endte opp meg å prate med Kari og Marianne. Marianne er visstnok hun som organiserer mye av Ladies og Norway greiene. Og Kari er ei ung mor som ikke synes klubbene er så spennende, eller hun vil heller bruke helgen på å være med familien sin. Så vi avtalte å kanskje treffes en ukedag og henge litt... koselig. Så da var turen verdt det. Jeg håpte liksom å treffe noen potensielle venninner... som jeg kunne snakke norsk med. Ellers var ikke festivalen noe veldig å skryte av. Ikke noe spesiell norsk mat, det var noen pannekaker og så noen pølser og noe kringle "fra Danmark" og diverse annet. Litt skuffende. Men kult å være der likevel.

I pledge my allegience...

Ingunns første møte med amerikansk nasjonalisme??? Kanskje ikke... men allikevel. Jeg ble litt matt da jeg i går kveld skulle dekke et fylkes-styremøte i tinghuset i Watkinsville, og hele greia startet med at vi skulle si pledge of allegience til det amerikanske flagget... Jeg tenkte at nei søren, det skal jeg vel ikke... Jeg er da norsk. Jeg kunne rett og slett ikke gjøre det mot mitt fedreland. Jeg ble stående med de andre, men sa ikke et ord. Følte meg bare litt utafor...
Da jeg fortalte om dette på kontoret i dag, så jeg litt lettere overraskede uttrykk både på sjefen og sportsredaktørens ansikt. Men etter litt betenkningstid så gikk det opp for dem at om de hadde vært i et annet land, så kanskje ikke de hadde gjort det heller... Så jeg var forsåvidt glad for den støtten... men hva tenker vel folk om meg. Det gjør meg egentlig litt opprørt, at vanlige folk må stå og si sånt. Alle barn i skolene her må si dette hver eneste dag. De blir hjernevaska... Tenk om de ikke er amerikanske. Bare bor her sånn som meg... Jeg er da ikke imot USA selv om jeg ikke vil stå og utrope min allegience (hva heter det på norsk, kunne ikke finne noe godt ord for det...) til landet. Jeg liker USA og ønsker USA alt godt. Jeg håper bare ikke jeg må føle det ubehagelig hver gang jeg går på møter i lokalpolitikken... Men for alt jeg vet så var det ingen som brydde seg...

Neste internasjonale par ut

Ellen og Preben skal gifte seg i april, og denne uken har Preben og foreldrene hans vært på besøk hos Ellen og familien for å planlegge bryllupet. Jeg traff dem i Athens på mandag kveld til middag, siden jeg jobber bare ti minutter unna.

Og i går kveld var det duket for forlovelsesfest hos noen venner av Ellens foreldre. Her var det barbeque, som i sørstatene ikke er grillfest, men en faktisk matrett, opprevet grisekjøtt med noe saus på, og kaker og paier. Veldig koselig å prate med slektninger og venner av neste par ut i denne internasjonale klubben.

Her er jentegjengen til Ellen, og jeg følte liksom at jeg raget litt i høyden her... har vel ikke helt den "knebøy og smil" stilen - som mange amerikanske jenter har - inne enda...

Søstrene til Ellen er ved siden av meg i brunt; Sara, og foran i grønt; Amy.

Under er foreldrene til Preben og foreldrene til Ellen med påskens par i midten.

Bryllupet skal være i Callaway Gardens ca to timer herfra, og det blir helt sikkert nydelig. Kan anbefale alle som er invitert å ta turen. Det blir kjempegøy! Og så får dere se hvor jeg bor også!!!

Ikke saa god morgen

typisk dagen etter at jeg legger ut bilder av meg i bilen saa havner jeg midt oppi en bilulykke...
Jeg var paa vei til jobb i gaar morges, og kjoerte i en tofelts vei paa vei mot en bro som gaar over Interstate 20 (I-20 paa folkemunne). Plutselig kutter ei ung jente inn rett foran meg, og jeg tuter paa henne. saa sier det BANG, og hun har kraesjet i en bil som tok en venstresving over veien. Jeg krasjer da inn i henne bakfra, for hun var jo rett foran meg. Veldig morro. Begge de to andre bilene ble vraka, og tauet bort etterhvert. Ingen ble alvorlig skadet, bare litt brennmerker etter airbager og slikt.
Jeg slapp billig unna, med en mindre bulk og litt oppskrapet stoetdemper. Politiet kom og sykebilen, og det tok sin tid aa faa ryddet opp i alt. Coby kom og sjekket at jeg hadde det bra (for jeg var bare 3 minutter fra huset vaart). Saa kom jeg meg paa jobb etter hvert, men det var ingen god morgen, kan man si.
ville bare dele en av livets realiteter med dere!

I kveld skal vi derimot forhaapentligvis haa en god kveld, i forlovelsesfesten til Preben og Ellen!!!!
Men jeg har det bra altsaa!!!

PS Ingen av bilene på bildet er min... min er hvit som dere kanskje husker.. og ble ikke skadet, utenom en liten skrape foran... Jeg er VELDIG glad dette ikke er meg!

Ude å kjørår

Slik ser det ut når Ingunn kjører hjem fra jobben. Ganske spennende, ikke sant?











Her er jeg ca ti minutter fra hjemme.















Og slik ser Ingunn ut når hun kjører. Denne dagen var en spesielt fin kjøredag!

Kjøkken og football

Se så flinke vi har vært! Vi har flist over kjøkkenbenken. Helt alene! Første gang vi har prøvd oss på noe sånt, men se hvor flott det ble!!! Og bare det å ha et kjøkken er fantastisk. Nå kan vi lage mat når vi vil og det føles mer som en ordentlig leilighet nå. Lovely. Grytene på komfyren inneholder vår første middag i nytt kjøkken; Tandoori kylling fra TORO. Følte for litt "norsk mat"... hehe... Nå er vi på leit etter et kjøleskap, så er vi fornøyde tror jeg. Bare synd at vi antakeligvis ikke blir her så veldig mye lengre.

I dag skal vi til Josh og Katie og se amerikansk fotball. Det er fotballsesong her, og det betyr: High school football på fredager, College Football på lørdager, og NFL på søndager, og det er til og med Monday Night Football på mandager... så det er litt i meste laget... Jeg tror jeg skal ta med meg en bok... men det er jo hyggelig å være sammen med venner... Så det blir koselig.

Denne uken skal jeg på mitt første County Commissioners Meeting på tirsdag. Blir spennende. Sjefen liker feature artiklene mine, men mener jeg må jobbe litt mer med de harde nyhetene... Så det er mye å lære. Men det er fortsatt bra! Er så glad jeg fikk denne jobben. Selv om det er krevende på sin egen måte, så er det givende, og jeg føler at jeg mestrer det.

I dag holder jeg på å bake brød igjen (for andre gang siden jeg har vært her i USA... hehe), og nå ser jeg at de er ferdig hevet. Gotta go.

Her er blekka

Her er altså mine første artikler trykket i The Oconee Leader. Avisen kom i går, og er i postkassene i dag. Så her kaster ikke Ingunn bort tiden. Vet ikke om de er helt lesbare, men dere kan i alle fall se at jeg har gjort noe... hehe






Ellers holder vi på å få kjøkken i kjelleren her. Bilder kommer når det er ferdig.

Nye overraskelser hver dag

Ble veldig glad inni meg liksom... da jeg i dag i lunsjen gikk til Publix for å kjøpe noe mat, og oppdaget at det var en Suntrust bank inni butikken!!!!! Publix er en fin matbutikk/supermarked, og Suntrust er altså banken vår, og jeg som klagde over at det ikke var noen filial i Watkinsville. Jeg tok altså feil! Kult!

Paa jobb

Saa sitter jeg paa min nye arbeidsplass og spiser matpakka mi, som jeg glemte aa spise i gaar. De har heldigvis kjoeleskap her saann at salamipoelsa var ikke svett og ekkel. Og saa kan jeg drikke saa mange colabokser jeg vil gratis... farlige greier.
Jobben er helt fantastisk. Jeg trives veldig godt saa langt, og alle virker veldig hyggelige. Jeg kom klokka ti i gaar, og i dag kom jeg halv ti. Greie arbeidstider. Men saa tar det jo en time aa kjoere opp hit ogsaa. Tipper jeg drar hjemover i fem- halv-seks-tiden i dag. Sjefen er ikke saa veldig striks med arbeidstider, bare jobben blir gjort. Jeg har allerede skrevet en artikkel, og skal skrive en til i dag. I tillegg gjoer jeg meg kjent paa kontoret, og laerer datasystemet, og leser om lokalpolitikk i Usa paa nettet. Maa dekke noen moeter etter hvert. Noe som heter board of commissioners og andre ting.
Paa fredag faar jeg min foerste sjekk... de er fortsatt saa gammeldagse her at sjekker er det vanligste betalingsmiddelet. Det er utrolig irriterende, for banken vaar er stengt paa loerdag, saa jeg faar ikke satt inn pengene foer paa mandag neste uke.
Naa kom en mann som skal snakke om noe greier, saa jeg maa gaa.

Labor Day helg = deilig Florida tur

Danmark er vel det nærmeste man kommer slike strender i hjemlige trakter... med sanddyner og deilig vann.

Her er mann og kone på beachen. Destin var på sitt deiligste, med kystallklart vann med badetemperatur som i et badekar (ehem... kanskje ikke så varmt, men deilig)
Coby og Chanler og min svigerkusine Keri, på stranda i Destin, Florida.

Crist for Governor

På vei til Florida for Labor Day weekend så vi dette skiltet, som ble veldig morsomt for meg... Hehe... det mangler vel en H eller noe sånt, men ellers så hadde det vært kult om Kristus ble guvernør i Florida....

Supernanny

Her er lille Almay som jeg satt barnevakt for i noen uker... veldig søt, ikke sant? Nå skal hun plasseres i daycare... hm... 7 mnd gammel. Stakkar liten.