Så plutselig... er jeg journalist igjen...

Livet er merkelig dere. Og jeg tror Gud har en finger med i spillet i en del ting. For å begynne med begynnelsen, så har jeg jo ikke likt meg noe utrolig godt på skolejobben. Barna er ulydige, og krangler og slår hverandre, som barn gjør av og til, men tingen er at jeg har ikke noe trening på hvordan man håndterer en gruppe på nærmere 20 barn alene, og de oppfører seg slik. Slitsomt, som jeg skrev i forrige post.

Derfor har jeg kikket etter andre jobber samtidig, og jeg så en annonse for reporter i den avisen som tidligere tilbød meg jobb. Jeg skrev en email til redaktøren der, og fikk til svar at han ikke lenger jobbet i den avisen, men at han hadde startet sin egen avis. Vi emailet frem og tilbake, og jeg sa at dersom han trengte journalist så måtte han si ifra. Han skrev tilbake at han hadde begynt å se etter en reporter den uken! Så om jeg var interessert, det er jo en time å kjøre hver vei, så måtte jeg veldig gjerne komme på et intervju der oppe. Kontoret ligger i en by som heter Watkinsville, liten by rett sør for Athens, der universitet ligger.

Fordi det passet best for oss begge, dro jeg opp søndag ettermiddag. Vi pratet, og jeg gjorde en liten skrivetest. Han sa han skulle ta en avgjørelse på onsdag, men allerede i går fikk jeg en mail om at han tilbød meg jobben! Så i dag har jeg snakket med direktøren på skolen, og hun sa at jeg kunne slutte i morgen.... hehe... like greit. På mandag er det Labor Day her, og vi skal til Florida, så da kan vi jo kanskje dra en dag før... Fint det liksom! Så jeg skal altså starte i jobben som reporter i Oconee Leader, som avisen heter, på onsdag i neste uke. Gleder meg og gruer meg litt. Det er alltid spennende å begynne i en ny jobb! Men i akkurat dette tilfellet så gleder jeg meg mer enn jeg gruer for det. Skal bli deilig å skrive igjen, og dekke saker... Har jo savnet det litt. Nok av unger for denne gang...

Så nå skal vi kanskje se oss om etter et sted å bo i Athens, eller Watkinsville. Slik at jeg slipper å kjøre en time hver vei hver dag. Også Coby jobber en del der oppe, så det passer oss egentlig bra.

Vi hadde planer om å gi bud på et hus her i Conyers forrige mandag, og ba kvelden før om at dersom dette ikke var huset for oss på den ene eller den andre måten, så måtte noe gjøre det umulig for oss å få huset. Huset hadde vært på markedet lenge, og neste morgen kom et annet bud på prisantydning (vi hadde tenkt å by under) som fikk tilslag... Jeg tok det som et bønnesvar. At noe bedre var i vente. Eller noe annet, i alle fall. Og så en uke senere, så har jeg jobb i en annen by... Hadde vi fått huset, hadde vi jo vært "stuck" her, og nå slipper vi å tenke på det. Tror Gud holder på og ordne litt for oss. Kanskje Han har et sted for oss å bo i Athens området...???

Vi venter i spenning.

Jeg starter i alle fall i ny jobb om en uke!!!