TWISTER!!!!

Paa fredag sveipte det rett og slett en tornado gjennom atlanta, bare noen kvartaler fra der vi var! Vi overlevde, og jeg tror ikke det var noen fataliteter i Atlanta. Men flere traer falt over hus og tak ble revet av svaere bygninger. 

her er noen bilder .

Fra Cabbagetown, der tornadoen herjet som vaerst. Dette er nabogata til der Nicci sitt hus ligger (kjaeresten til Chad). Zoom inn saa ser dere bedre det svaere treet som har falt oppaa et hus der nede i gata. 

Cottonmill lofts (med vanntaarnet paa toppen), ca en kilometer fra Chad's hus, der taket ble revet av. Paa tv kunne vi se film fra helikopter, og kikke ned paa kjoekkenet til folk... 

Vi satt inne hos Chad mens det haerjet. Lyset gikk, men bortsett fra det ante vi fred og ingen fare. Kanskje like greit, ellers hadde vel jeg vaert hysterisk. 

Har aldri vaert i en tornado foer, jeg, men naa kan jeg i alle fall si at jeg har "opplevd" det ogsaa. 

Noen andre som har tornado-historier paa lager?

Paa flyttefot

Siste nytt fra familien Mercer: Vi har solgt huset og flytter naa til Atlanta! Baade veldig fornoyd og lei oss for det. Det blir en overgang aa flytte fra det fine huset vaart som vi har blitt saa glad i, og nabolaget hvor vi etter hvert har blitt kjent med litt folk, til et gammelt lite hus i byen, med bare ukjente naboer (forhaapentligvis forelopig). Men det blir bra med tanke paa reisetid for Coby og naerhet til familien der nede. Vi skal leie til aa begynne med, og saa ser vi hva som sjer videre. 

Annika vakner fortsatt om natta, men etter en avvenningskur fra smokken har det blitt bedre. Hun vaakner fortsatt kanskje en eller to ganger, men hun sovner igjen relativt kjapt. Saa det er greit nok. Maa jo regne med slikt naar man har en liten en. 

Hun ruller naa baade frem og tilbake, og ler og smiler som bare det. Hun "prater" og siste utvikling, som Coby er veldig fornpyd med, er at hun sier "da". Ikke dada, men "da". Men det er jo naermere dada enn mamma... saa vi venter i spenning!

hvor er alle (blogge) helter hen?

Jeg synes det er lite action i bloggebyen for tiden... 

hvor blir det av oppdateringene folkens?

her er det kaos om dagen (les: natten ogsaa). lite soevn og mye frustrasjon. Annika vaakner bare en eller to ganger om natten naa, men sover daarlig om dagen. gode raad og oppmuntring tas imot med takk. 

ps, hun er fortsatt en liten gullunge med godt humoer og masse smil... bare ikke naar hun ser oss naerme oss senga... hehe

Ojojoj, de uthvilte dager er over

Etter vi kom tilbake fra Norge har Annika startet aa vaakne om natta... hmpf. Kjipt. Hun sov saa bra foer turen... 

I tillegg er hun blitt avhengig av smokken, og vi er na paa avvenningskur... Hun vaakner opptil ti ganger om natta, og klarer ikke sovne igjen uten smokken. 

Kan si mamma'n hennes er sliten. 

Derfor kort innlegg. 

Takk for alle foedselsdagshilsener i gaar. Hadde en ok dag. Var helt utmattet, som dere kanskje forstaar? Men fikk et par timer "fri" og klippet haaret og fikk manikyr og pedikyr! Deilig!

ut på tur

Annika er jo stort sett aldri sur, og turen fra Norge til USA alene med baby gikk over all forventning. Jeg var litt nervøs, men fikk veldig god hjelp fra både flypersonale og medpassasjerer, og en vennlig inder som satt ved siden av oss i flyet over Atlanteren.


Annika Elisabeth fikk sin egen lille seng som hun sov i, og ellers satt hun på fanget mitt.
Takk for all forbønn for turen!
Vi hadde en fantastisk måned i Norge hvor jeg fikk være med familien min og venner. Det gjorde godt.

Masse god hjemmelaget mat, og besteforeldre som mer enn gjerne ville være barnevakter. Det snødde til og med! Bonus!

Bak i hagen hos mamma og pappa.

Kosejenta

Barnedåp

Vi feiret barnedåp søndag 30. desember i Domkirken, og det var en flott dag. Dåpskjolen har mormor laget, og både Hilde, Anette, jeg og Christian er døpt i den før. Annika Elisabeth var kjempefin!
Dagen ble feiret med gaver og lammestek hos bestefar og mormor i Kristinsvei.

Ellers har vi kost oss inne mens det er skikkelig snøføyk ute her. Dagene går fort når de er delt inn i 2-3 timers intervaller. Merker Annika har vokst mens vi har vært her, og det er gøy. Hun rullet over her om dagen, og har begynt å gripe ting med begge hender. Det er gøy å se utviklingen!

God jul!

God jul alle sammen! Nå har vi pakket i hele dag, og hatt minijulaften her hos oss. I morgen (julaften, det er fortsatt før midnatt på lillejulaften når jeg skriver dette) drar vi til svigers og feirer jul der, før det bærer over dammen!
Ha en flott høytid alle bloggevennene mine!

Snart jul

Nå nærmer det seg jul hos oss også. Her på lørdag fant jeg endelig en adventskalender, på et bakeri i byen her som heter Black Forest Bakery. Det måtte jo være et europeisk sted... Og det var liksom det som manglet. Nå spiser jeg ekle sjokolader som smaker plastikk hver morgen, og er fornøyd med det.

Driver med prøve-pakking for tiden, og ser om jeg får med meg alt jeg vil og må ha med. Det er en del. Første tur med baby blir spennende. Håper og ber om et ledig sete som vi kan sette Annika's bilsete i. Ellers må hun sitte på fanget mitt... hehe.

Gleder meg til pappas marsipan, kaffe på Laura's, jul i Markens, vente i kø før gudstjeneste i Oddernes(åja fillern, jeg får jo ikke vært med på det i år), spise mandariner og ellers all mammas fantastiske mat (takk på forskudd, mamma)! Gleder meg mest av alt til å være sammen med familien min, og vennene mine!

En riktig godbit!

Vi har elfet oss!
Annika, Coby og jeg shaker bootisene våre i ren juleglede;)
klikk her!

Askepott vant!

Da vet vi alle hva som er den mest populære filmen i julen!
Askepott vant med god margin.
Dere som har gleden av å få se den på julaften er heldige!!!!

Åjoda, jeg er norsk jeg!

Dette er det hundrede innlegget på Mercerposten, og da passer det bra med en gla-nyhet. Annika har fått eget pass! Det kom i går! Nå er hun offisielt norsk, og vi er klare for avgang i jula.
Tenkte også det var på tide med en liten oppussing av bloggen, med nytt utseende. Får se om jeg får det til.

Thanksgiving

Hver fjerde torsdag i November feirer amerikanerne at indianerne hjalp pilegrimene å overleve den første vinteren i The new world. I år feiret vi hos Chad, og årets kalkun ble frityrstekt. Her har Coby æren av å bære vidunderet inn i huset. Det er tradisjon at mannen i huset kutter opp kalkunen (tror jeg da) derfor er svoger Chad i full gang. Her forsyner vi oss av alle godene. Annika var selvsagt kledd opp i kjole for anledningen.

Hallo verden!

Nå kan jeg løfte hodet 45 grader!

På tur i downtown Athens

På søndag dro vi til Athens og gikk tur. Her er Annika med de karakteristiske "arches" bak.

Annika og daddy.

Motvillig poserte Coby med vogna midt i universitetsparken... hehe, Ingunn drar som kjent opp kameraet i hytt og pine. Men det ble jo et fint bilde.

Mocca på Starbucks. (dvs det hette Apple cider Caramel Mocca, men smakte ikke som kaffe i det hele tatt. Tror det bare var eplejuice med noe godt i).

SMIL!

Da var det på tide med bloggoppdatering igjen.

Nå er Annika Elisabeth nesten syv uker gammel, og smilet hennes får mamma til å smelte. Ting begynner å komme inn i en slags rutine. Mamma'n får mer energi, og litt mer søvn for hver dag, og Annika spiser, sover, "leker", pludrer og sparker, og så griner hun bare littegrann. Veldig snill baby.

East side! (nesten)

Ellers er det ikke mange insekter i huset vårt for tiden. Jippi. Loppene er stort sett sendt til det hinsidige. Vi bor jo i skogen, så det er vel ikke til å unngå å få litt insekter i hus. Hun dama som gav Lily loppe-dypp eller hva det heter, sa at loppeproblemet i Georgia er vanlig, men det har aldri vært så ille som i år. Men men, det er over nå.

Vi har vært litt på farten. Men nå er Coby ferdig med nattejobbing, og ting normaliseres litt her borte.

Nybadet og fin. So fresh and so clean!

foerste halloween

Annika Elisabeth 1 måned gammel

Det er allerede tre dager siden hun offisielt fylte en måned, men bildet fra den dagen fikk jeg nettopp nå lagt inn, så her er skjønnheten den 24. oktober!!!

Endelig! Bilder!!!!

Annika, noen minutter gammel.

Annika Elisabeth er nå en måned og noen dager allerede! Wow, tiden går så fort. Ingunn-mor er sliten, og Coby-far er sliten. Mamma tar seg av Annika, mating, skifting, stelling, raping, byssing, osv... mesteparten av tiden, og daddy jobber vettet av seg med 17-timers dag og natt-jobbing i Atlanta et par uker akkurat nå. Typisk timing at alt det slitsomme skal komme samtidig.
Travle dager betyr lite tid til blogging... hører rykter om noen som sjekker innom her hver dag, så det er jo koselig.


Ellers så har huset vårt blitt invadert av lopper, som selvsagt elsker meg (som alle andre bitende insekter)! Lurer på om det er den tredje landeplagen (først tusenbeina, så skorpionene og nå altså lopper), og at Gud vil ha oss "ut av Egypt"... (ja, vi prøver jo å selge huset...) Loppene er i alle fall superplagsomme, og biter så jeg klør til jeg blør. Coby har sprayet og "bombet" huset og støvsuget masse, men de gir seg ikke. De er standhaftige. Hehe. Det var et ord det er lenge siden jeg har brukt.


Jeg merker jeg er utrolig distre for tiden, og klarer ikke å holde styr på tankene så lett som før. Er det ammetåka mon tro?


Apropos ammingen så går det bedre nå. Stresset en del i begynnelsen. Annika har lagt på seg, og veier nå 4,5 kilo!


Har ikke fått lagt inn noen nye bilder på pc'en på en stund, men her er noen bilder fra et par uker siden. Neste oppdatering skal jeg prøve å sette inn noen litt mer oppdaterte bilder! Men for dere som bare har sett det ene bildet, så er dette vel gøy uansett. Tenkte dere var spente på å se den lille gullungen nå!

Annika på sitt favorittsted: stellebordet! :)

Hårvask på stellebordet. Nå er det tid for badekar, og det skal bli gøy!

Hallais!

mammatilværelsen

Ja det er jammen en fulltidsjobb å være mamma. Merker jeg ønsker jeg var i Norge nå, og faktisk fikk betalt for denne fulltidsjobben... Føler meg litt snytt... ;)
Livet er bra, Annika er en skjønn liten jente som sover masse om dagen, og litt mindre om natta, virker det som. Mamma og pappa er her og hjelper oss, og vi tar skift arbeid om natta, og passer på henne. Jeg må jo opp med jevne mellomrom og mate henne, men ellers kan en av de andre ta seg av annet stell. Så det er VELDIG deilig med hjelp.
I dag er hun en uke gammel. Tiden går fort allerede!