høstvask

I dag var dagen
Jeg tok frem bøtte, såpe og svamp
men det var kaldt,
jeg kledde meg i lag på lag,
kjørte bilen bak huset
ned på plenen
satte i gang
...
nå er den ren
og pen

Roadtrip

My dear husband og jeg dro til the Georgia Mountains i helgen. Det vil si, dagstur på lørdag. Vi var på teater i Watkinsville på fredag kveld, jeg hadde fått gratisbilletter etter å ha skrevet artikkel om det... og vi overnattet hos en kamerat av Coby som bor i Athens. På lørdag kjørte vi så nordvestover til en liten by som heter Helen. Tyskinspirerte hus utgjør sentrum av Helen, og de har Oktober fest hvert år der oppe. Masse folk.

Coby ville egentlig ikke være med på bildet, men jeg lurte han inn bakgrunnen. som straff gjorde han selvsagt grimaser...

Vi kjørte innom Tallulah Falls, som er en elv som renner gjennom en Gorge... en slags liten Canyon, men den var stor nok... som å stå på toppen av prekestolen og kikke ned... uuuuu....

Jeg våget meg nærmere kanten enn komfortabelt var... og overlevde!

Nyyyydelige farger på trærne! En av grunnene til at vi dro denne helgen!!!

Så kom vi til Helen, og parkerte ved denne elven.

Helen er en søt liten by, og vi koste oss!

Frossen i Sørstatene

Brrrrr... sier Ingunn og skraper av frontruta med en improvisert skrape...

Det lille tjernet bak huset til Charlotte hadde sånn kald damp på seg... (ikke sikker på hva det heter)

Brrrrr... våkna i dag tidlig og frøs. Jeg kom sent på jobb fordi jeg måtte skrape av frontruta på bilen min!!! Trodde ikke det ble sååå kaldt her... jeg er jo i sørstatene...

Det går bra på jobben. Jeg fikk en "very very good" kommentar fra redaktøren her i går, og det gjorde godt...

Ellers, for de som ikke leser kommentarer på bloggen min, så kommer Coby og jeg hjem til jul!!!
Gleder oss veldig, og håper å treffe mange venner og kjente!!!

Skandinavisk festival

I dag tidlig klokken 0700 fant jeg ut at i dag var dagen! En gang hvert år har skandinavene i Atlanta ormådet en samling, eller festival... I går sa jeg til Coby at jeg plutselig fikk en følelse av at det var "i morgen", og jeg sendte en mail til ei av de norske damene i klubben... Idag tidlig fikk jeg svaret, så da var det bare å vente på at husbonden skulle våkne... (jeg prøvde så godt jeg kunne å vente litt lenger enn jeg hadde lyst til siden det var lørdag morgen, og vi egentlig kunne sove lenge... Og jeg fikk ham til slutt med meg. Vi måtte kjøre helt til den andre siden av Atlanta, til Oglethorpe University i Chamblee, en liten by/sted nord for Atlanta. Der fant vi det norske og det svenske fotballaget spillende. Og det var ordentlig fotball, ikke fOOtball... men det amerikanerne kaller soccer.
Det var mange svenske flagg der, og en del danske... Det tok en stund før jeg oppdaget noen norkse flagg malt på kinnene til noen unge jenter. Så dukket det plutselig et norsk flagg opp, og noen ropte"kom igjen Norge". Jeg peilet meg inn på området ropet kom fra, og jammen meg. To norske damer som ejg ikke hadde møtt før, satt på første rad og heiet. Jeg endte opp meg å prate med Kari og Marianne. Marianne er visstnok hun som organiserer mye av Ladies og Norway greiene. Og Kari er ei ung mor som ikke synes klubbene er så spennende, eller hun vil heller bruke helgen på å være med familien sin. Så vi avtalte å kanskje treffes en ukedag og henge litt... koselig. Så da var turen verdt det. Jeg håpte liksom å treffe noen potensielle venninner... som jeg kunne snakke norsk med. Ellers var ikke festivalen noe veldig å skryte av. Ikke noe spesiell norsk mat, det var noen pannekaker og så noen pølser og noe kringle "fra Danmark" og diverse annet. Litt skuffende. Men kult å være der likevel.

I pledge my allegience...

Ingunns første møte med amerikansk nasjonalisme??? Kanskje ikke... men allikevel. Jeg ble litt matt da jeg i går kveld skulle dekke et fylkes-styremøte i tinghuset i Watkinsville, og hele greia startet med at vi skulle si pledge of allegience til det amerikanske flagget... Jeg tenkte at nei søren, det skal jeg vel ikke... Jeg er da norsk. Jeg kunne rett og slett ikke gjøre det mot mitt fedreland. Jeg ble stående med de andre, men sa ikke et ord. Følte meg bare litt utafor...
Da jeg fortalte om dette på kontoret i dag, så jeg litt lettere overraskede uttrykk både på sjefen og sportsredaktørens ansikt. Men etter litt betenkningstid så gikk det opp for dem at om de hadde vært i et annet land, så kanskje ikke de hadde gjort det heller... Så jeg var forsåvidt glad for den støtten... men hva tenker vel folk om meg. Det gjør meg egentlig litt opprørt, at vanlige folk må stå og si sånt. Alle barn i skolene her må si dette hver eneste dag. De blir hjernevaska... Tenk om de ikke er amerikanske. Bare bor her sånn som meg... Jeg er da ikke imot USA selv om jeg ikke vil stå og utrope min allegience (hva heter det på norsk, kunne ikke finne noe godt ord for det...) til landet. Jeg liker USA og ønsker USA alt godt. Jeg håper bare ikke jeg må føle det ubehagelig hver gang jeg går på møter i lokalpolitikken... Men for alt jeg vet så var det ingen som brydde seg...

Neste internasjonale par ut

Ellen og Preben skal gifte seg i april, og denne uken har Preben og foreldrene hans vært på besøk hos Ellen og familien for å planlegge bryllupet. Jeg traff dem i Athens på mandag kveld til middag, siden jeg jobber bare ti minutter unna.

Og i går kveld var det duket for forlovelsesfest hos noen venner av Ellens foreldre. Her var det barbeque, som i sørstatene ikke er grillfest, men en faktisk matrett, opprevet grisekjøtt med noe saus på, og kaker og paier. Veldig koselig å prate med slektninger og venner av neste par ut i denne internasjonale klubben.

Her er jentegjengen til Ellen, og jeg følte liksom at jeg raget litt i høyden her... har vel ikke helt den "knebøy og smil" stilen - som mange amerikanske jenter har - inne enda...

Søstrene til Ellen er ved siden av meg i brunt; Sara, og foran i grønt; Amy.

Under er foreldrene til Preben og foreldrene til Ellen med påskens par i midten.

Bryllupet skal være i Callaway Gardens ca to timer herfra, og det blir helt sikkert nydelig. Kan anbefale alle som er invitert å ta turen. Det blir kjempegøy! Og så får dere se hvor jeg bor også!!!

Ikke saa god morgen

typisk dagen etter at jeg legger ut bilder av meg i bilen saa havner jeg midt oppi en bilulykke...
Jeg var paa vei til jobb i gaar morges, og kjoerte i en tofelts vei paa vei mot en bro som gaar over Interstate 20 (I-20 paa folkemunne). Plutselig kutter ei ung jente inn rett foran meg, og jeg tuter paa henne. saa sier det BANG, og hun har kraesjet i en bil som tok en venstresving over veien. Jeg krasjer da inn i henne bakfra, for hun var jo rett foran meg. Veldig morro. Begge de to andre bilene ble vraka, og tauet bort etterhvert. Ingen ble alvorlig skadet, bare litt brennmerker etter airbager og slikt.
Jeg slapp billig unna, med en mindre bulk og litt oppskrapet stoetdemper. Politiet kom og sykebilen, og det tok sin tid aa faa ryddet opp i alt. Coby kom og sjekket at jeg hadde det bra (for jeg var bare 3 minutter fra huset vaart). Saa kom jeg meg paa jobb etter hvert, men det var ingen god morgen, kan man si.
ville bare dele en av livets realiteter med dere!

I kveld skal vi derimot forhaapentligvis haa en god kveld, i forlovelsesfesten til Preben og Ellen!!!!
Men jeg har det bra altsaa!!!

PS Ingen av bilene på bildet er min... min er hvit som dere kanskje husker.. og ble ikke skadet, utenom en liten skrape foran... Jeg er VELDIG glad dette ikke er meg!

Ude å kjørår

Slik ser det ut når Ingunn kjører hjem fra jobben. Ganske spennende, ikke sant?











Her er jeg ca ti minutter fra hjemme.















Og slik ser Ingunn ut når hun kjører. Denne dagen var en spesielt fin kjøredag!

Kjøkken og football

Se så flinke vi har vært! Vi har flist over kjøkkenbenken. Helt alene! Første gang vi har prøvd oss på noe sånt, men se hvor flott det ble!!! Og bare det å ha et kjøkken er fantastisk. Nå kan vi lage mat når vi vil og det føles mer som en ordentlig leilighet nå. Lovely. Grytene på komfyren inneholder vår første middag i nytt kjøkken; Tandoori kylling fra TORO. Følte for litt "norsk mat"... hehe... Nå er vi på leit etter et kjøleskap, så er vi fornøyde tror jeg. Bare synd at vi antakeligvis ikke blir her så veldig mye lengre.

I dag skal vi til Josh og Katie og se amerikansk fotball. Det er fotballsesong her, og det betyr: High school football på fredager, College Football på lørdager, og NFL på søndager, og det er til og med Monday Night Football på mandager... så det er litt i meste laget... Jeg tror jeg skal ta med meg en bok... men det er jo hyggelig å være sammen med venner... Så det blir koselig.

Denne uken skal jeg på mitt første County Commissioners Meeting på tirsdag. Blir spennende. Sjefen liker feature artiklene mine, men mener jeg må jobbe litt mer med de harde nyhetene... Så det er mye å lære. Men det er fortsatt bra! Er så glad jeg fikk denne jobben. Selv om det er krevende på sin egen måte, så er det givende, og jeg føler at jeg mestrer det.

I dag holder jeg på å bake brød igjen (for andre gang siden jeg har vært her i USA... hehe), og nå ser jeg at de er ferdig hevet. Gotta go.

Her er blekka

Her er altså mine første artikler trykket i The Oconee Leader. Avisen kom i går, og er i postkassene i dag. Så her kaster ikke Ingunn bort tiden. Vet ikke om de er helt lesbare, men dere kan i alle fall se at jeg har gjort noe... hehe






Ellers holder vi på å få kjøkken i kjelleren her. Bilder kommer når det er ferdig.

Nye overraskelser hver dag

Ble veldig glad inni meg liksom... da jeg i dag i lunsjen gikk til Publix for å kjøpe noe mat, og oppdaget at det var en Suntrust bank inni butikken!!!!! Publix er en fin matbutikk/supermarked, og Suntrust er altså banken vår, og jeg som klagde over at det ikke var noen filial i Watkinsville. Jeg tok altså feil! Kult!

Paa jobb

Saa sitter jeg paa min nye arbeidsplass og spiser matpakka mi, som jeg glemte aa spise i gaar. De har heldigvis kjoeleskap her saann at salamipoelsa var ikke svett og ekkel. Og saa kan jeg drikke saa mange colabokser jeg vil gratis... farlige greier.
Jobben er helt fantastisk. Jeg trives veldig godt saa langt, og alle virker veldig hyggelige. Jeg kom klokka ti i gaar, og i dag kom jeg halv ti. Greie arbeidstider. Men saa tar det jo en time aa kjoere opp hit ogsaa. Tipper jeg drar hjemover i fem- halv-seks-tiden i dag. Sjefen er ikke saa veldig striks med arbeidstider, bare jobben blir gjort. Jeg har allerede skrevet en artikkel, og skal skrive en til i dag. I tillegg gjoer jeg meg kjent paa kontoret, og laerer datasystemet, og leser om lokalpolitikk i Usa paa nettet. Maa dekke noen moeter etter hvert. Noe som heter board of commissioners og andre ting.
Paa fredag faar jeg min foerste sjekk... de er fortsatt saa gammeldagse her at sjekker er det vanligste betalingsmiddelet. Det er utrolig irriterende, for banken vaar er stengt paa loerdag, saa jeg faar ikke satt inn pengene foer paa mandag neste uke.
Naa kom en mann som skal snakke om noe greier, saa jeg maa gaa.

Labor Day helg = deilig Florida tur

Danmark er vel det nærmeste man kommer slike strender i hjemlige trakter... med sanddyner og deilig vann.

Her er mann og kone på beachen. Destin var på sitt deiligste, med kystallklart vann med badetemperatur som i et badekar (ehem... kanskje ikke så varmt, men deilig)
Coby og Chanler og min svigerkusine Keri, på stranda i Destin, Florida.

Crist for Governor

På vei til Florida for Labor Day weekend så vi dette skiltet, som ble veldig morsomt for meg... Hehe... det mangler vel en H eller noe sånt, men ellers så hadde det vært kult om Kristus ble guvernør i Florida....

Supernanny

Her er lille Almay som jeg satt barnevakt for i noen uker... veldig søt, ikke sant? Nå skal hun plasseres i daycare... hm... 7 mnd gammel. Stakkar liten.

Så plutselig... er jeg journalist igjen...

Livet er merkelig dere. Og jeg tror Gud har en finger med i spillet i en del ting. For å begynne med begynnelsen, så har jeg jo ikke likt meg noe utrolig godt på skolejobben. Barna er ulydige, og krangler og slår hverandre, som barn gjør av og til, men tingen er at jeg har ikke noe trening på hvordan man håndterer en gruppe på nærmere 20 barn alene, og de oppfører seg slik. Slitsomt, som jeg skrev i forrige post.

Derfor har jeg kikket etter andre jobber samtidig, og jeg så en annonse for reporter i den avisen som tidligere tilbød meg jobb. Jeg skrev en email til redaktøren der, og fikk til svar at han ikke lenger jobbet i den avisen, men at han hadde startet sin egen avis. Vi emailet frem og tilbake, og jeg sa at dersom han trengte journalist så måtte han si ifra. Han skrev tilbake at han hadde begynt å se etter en reporter den uken! Så om jeg var interessert, det er jo en time å kjøre hver vei, så måtte jeg veldig gjerne komme på et intervju der oppe. Kontoret ligger i en by som heter Watkinsville, liten by rett sør for Athens, der universitet ligger.

Fordi det passet best for oss begge, dro jeg opp søndag ettermiddag. Vi pratet, og jeg gjorde en liten skrivetest. Han sa han skulle ta en avgjørelse på onsdag, men allerede i går fikk jeg en mail om at han tilbød meg jobben! Så i dag har jeg snakket med direktøren på skolen, og hun sa at jeg kunne slutte i morgen.... hehe... like greit. På mandag er det Labor Day her, og vi skal til Florida, så da kan vi jo kanskje dra en dag før... Fint det liksom! Så jeg skal altså starte i jobben som reporter i Oconee Leader, som avisen heter, på onsdag i neste uke. Gleder meg og gruer meg litt. Det er alltid spennende å begynne i en ny jobb! Men i akkurat dette tilfellet så gleder jeg meg mer enn jeg gruer for det. Skal bli deilig å skrive igjen, og dekke saker... Har jo savnet det litt. Nok av unger for denne gang...

Så nå skal vi kanskje se oss om etter et sted å bo i Athens, eller Watkinsville. Slik at jeg slipper å kjøre en time hver vei hver dag. Også Coby jobber en del der oppe, så det passer oss egentlig bra.

Vi hadde planer om å gi bud på et hus her i Conyers forrige mandag, og ba kvelden før om at dersom dette ikke var huset for oss på den ene eller den andre måten, så måtte noe gjøre det umulig for oss å få huset. Huset hadde vært på markedet lenge, og neste morgen kom et annet bud på prisantydning (vi hadde tenkt å by under) som fikk tilslag... Jeg tok det som et bønnesvar. At noe bedre var i vente. Eller noe annet, i alle fall. Og så en uke senere, så har jeg jobb i en annen by... Hadde vi fått huset, hadde vi jo vært "stuck" her, og nå slipper vi å tenke på det. Tror Gud holder på og ordne litt for oss. Kanskje Han har et sted for oss å bo i Athens området...???

Vi venter i spenning.

Jeg starter i alle fall i ny jobb om en uke!!!

Sliten frøken

Ja, det har ikke vært mye overskudd til å blogge i det siste. SFO jobben har til tider vært forferdelig, og til tiden ganske koselig. Men når du alene har ansvar for tjue utspekulerte, grinete, høylytte, bortsjemte, men søte unger i alderen 7-10 år, så er det vel sånn det er. Torsdag etter jobb ville jeg absoutt ikke tilbake... Men nå går det ok. Skal på jobb om en time, og gleder meg fortsatt ikke til å gå på denne jobben... Jeg skal høre om jeg kan være med 4-åringene i stedet. Så får vi se hvordan det går. Men jeg driver stadig og er på utkikk etter noe som er mer "meg"...

JOBB!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Endelig falt det på plass.
Ingunn fikk en jobb!
Det skjedde i dag. Jeg takket ja til et tilbud om fast deltidsjobb på SFO på en skole som ligger fem minutters gange fra her vi bor nå. Jeg ble ringt opp i morges og de spurte om jeg kunne være vikar, og jeg takket selvsagt ja. Jeg begynner offisielt i jobb på mandag. Juhuuuu! Sjekk ut skolen på: http://www.peachtreeacademy.com/
De har "dresscode" så da fikk jeg en unnskyldning til å gå og shoppe på Target (www.target.com en av mine favoritt butikker). Hihi. Måtte kjøpe beige bukser, marineblå bukser, og røde, hvite og blå t-skjorter/bluser. Og så må jeg ha sko som har "stropp" bak hælen, slik at dersom det er en brann eller en eller annen akutt situasjon, så risikerer jeg ikke å miste skoene.... fikk jeg høre... Så ingen flipp-flopper.

Så nå har jeg begynt å bevege meg inn i en ukjent verden som heter amerikansk arbeidsliv. Jeg fikk en BUNKE papirer som jeg må fylle ut over helgen. Masse skattegreier som jeg ikke forstår meg på, skoleregler som jeg må lese gjennom og medisinsk historie... og mer.
Men i alle fall, i tillegg til en barnevakt-jobb jeg kapret her på mandag, så jobber jeg fullt når jeg begynner på skolen. 4 timer på hver jobb hver dag.

Jaja, så gikk jeg fra karrieren innen journalistikk og kommunikasjon ... til å passe barn... hmmm.... Vet ikke helt hva jeg synes om det. Men det er en jobb, og jeg begynte å bli passe lei av å gå og vente på svar på søknader og hele lediggangsopplegget. Ikke noe særlig, nei. Og jeg har tenkt tanken å ta noen kurs for å bli godkjent lærer, så nå får jeg testet om det virkelig er noe jeg vil trives med.

Men i alle fall; Takk Gud! Det var så deilig å stå opp denne uken for å gå på jobb. Og føle at jeg bidrar til familieøkonomien litt. Det er godt å kjenne at jeg bruker tiden til noe. Ikke bare venting.

halloen

jeg får ikke lagt ut bilder lenger... et eller annet skjer når jeg skal laste de opp... de vises ikke... Så jeg har liksom ventet til det funket igjen så jeg kunne oppdatere bloggen med schwung. Men neida. Så jeg tenkte jeg skulle si ifra om det. hehe. He en fin helg.

Ny nettside

Ja da har Coby sitt malefirma fått egen nettside. Den finnes på adresse www.aarthurpainting.com og er laget av min egen høye person! Med hjelp av templates fra register.com. hehe. Vi synes det er ganske gøy å være online med businessen, og håper at det vil bringe oss flere kunder. Bilde galleriet er ikke helt ferdig ennå. Vi har flere før og etter bilder, men det er ikke alltid lett å finne slike ting. Jeg har nettopp kjøpt meg ekstern harddisk i dag for å få plass til alle bildene mine og all musikken min. Laptopen min er full!!!

Jeg fikk telefon fra en skole oppi veien her som jeg hadde søkt på jobb hos. De lurte på om jeg var interessert i å bli vurdert for en deltidsstilling. Ja sa ja takk, og venter nå på å høre fra dem. Dersom de tilbyr meg jobben og jeg tar den, kommer jeg kanskje flyvende til Norge en tur ganske kjapt. Jeg må hjem en tur før jeg eventuelt begynner i jobb. Hvem vet når sjansen vil by seg igjen her i amerikansk arbeidsliv. Folk er heldige om de får to ukers ferie her... Med mindre de jobber i skolen da. Ellers er jobbsøking "noe drid". Blir veldig sliten av det, og humøret svinger litt av og til. (jeg er jo jente i tillegg da). Jeg tror det er viktig å ha noe å stå opp for om morgenen. Jeg ber om at Gud må åpne de rette dørene for meg, og gi meg noe jeg kan trives med i hverdagen. Foreløpig er den eneste døren som er åpen for meg her kjellerdøren i Jennas way. ;)

Her i statene snakker de om at tredje verdenskrig har begynt. Jeg hører rykter om at norske medier er veldig negative mot Israel for tiden (akkurat som om det er noe nytt...) Hva mener dere vil skje fremover? Er dette begynnelsen på slutten?